Amt:forvaltningsområder. Før 1662 ble slike områder kalt len.
Enevelde:styreform der kongen har sterk/all makt (absolutt monarki).
Helstatspolitikk:etter innføringen av eneveldet (1660) ble båndene mellom Danmark og Norge styrket. Norge skulle ikke lenger ha egne riksorganer, men styres mest mulig fra København.
Husmann:person som leide et ikke-matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Se også matrikkel.
Håndfestning:en avtale der kongens forpliktelser overfor sine undersåtter blir slått fast.
Krongods:gårder og eiendommer som danskekongen eide.
Landskyld:en avgift som leilendingen (-en som leier jord) betale til jordeieren.
Lappekodisillen:Lappekodisillen er navnet på et tillegg til grensetraktaten om Nordkalotten fra 1751 mellom Danmark (som da inkluderte Norge) og Sverige (som da inkluderte Finnland). Inneholder blant annet bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamenes rett til å føre reinsdyr over grensen mellom Norge og Sverige.
Leiermål:seksuell omgang utenfor ekteskapet.
Matrikkel:et offentlig register over alle jordeiendommer som utgjorde grunnlaget for myndighetenens skattelegging.
Oldenborgerstaten:oldenborgerne var en tysk fyrsteslekt som tok over kongetronen i Danmark i 1440-åra. Oldenborgerstaten omfattet etter hvert, i tillegg til Danmark, Norge, Island, Grønland, Færøyene og hertugdømmene Slesvig og Holstein
Regjeringskollegier:departementer.
Supplikk:brev med bønner, klager eller ønsker til kongen i København.
Urbanisering:byutvikling.
Kompetansemål
gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden
gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800 tallet